Randi
Skoledagen er ferdig og
titalls elever løper ut av klasserommet for å leke. 12 år gamle Amanda blir
igjen inne. Hun har lest noe hun ikke burde lest. Nå er hun fortvilet.
Før Amanda dro til Ágape i dag fikk hun med et brev fra moren
sin. Det skulle til læreren, men Amanda klarte ikke å motstå fristelsen. Hun
leste det selv.
«Kjære
lærer, jeg orker ikke lenger å bo med mannen min, og jeg ber om hjelp til å
skille meg …» Krangler, diskusjoner, økonomiske problemer, konflikter. Det har
blitt for mye for moren som bor sammen med sin mann og fem barn i et lite
treskur høyt opp i åssiden. Amanda, læreren og jeg setter oss ned for å snakke.
Hvordan har Amanda det?
Det tar ikke lang tid før tårene fosser ut mellom hulkene og utbruddene. «Jeg vil ikke at de skal skille seg, jeg vil ikke at de skal skille seg!» Amanda forteller at faren drar ut for å jobbe, men han tjener ikke mye. Til tider har de ikke nok til melk og brød. For en måned siden fikk hun en liten lillebror. Han er dessverre kilden til mange krangler. I fjor gikk ikke Amanda på skolen, fordi de ikke hadde råd. Problemene er mange og handler som regel om penger.
Jeg har blitt kjent med Amanda som en tøff jente med småfrekke kommentarer. Nå sitter hun i armkroken min og gråter. Jeg skjønner at hun bruker den tøffe væremåten som en mur mot omverdenen. Men nå har begeret rent over. Det er mange knuter, vonde følelser og fortvilelse som slippes ut gjennom tårer og hulking.
Det tar ikke lang tid før tårene fosser ut mellom hulkene og utbruddene. «Jeg vil ikke at de skal skille seg, jeg vil ikke at de skal skille seg!» Amanda forteller at faren drar ut for å jobbe, men han tjener ikke mye. Til tider har de ikke nok til melk og brød. For en måned siden fikk hun en liten lillebror. Han er dessverre kilden til mange krangler. I fjor gikk ikke Amanda på skolen, fordi de ikke hadde råd. Problemene er mange og handler som regel om penger.
Jeg har blitt kjent med Amanda som en tøff jente med småfrekke kommentarer. Nå sitter hun i armkroken min og gråter. Jeg skjønner at hun bruker den tøffe væremåten som en mur mot omverdenen. Men nå har begeret rent over. Det er mange knuter, vonde følelser og fortvilelse som slippes ut gjennom tårer og hulking.
Amanda er et av mange barn her i Peru som har problemer hjemme. Flere er vitne til at foreldrene krangler om hverdagsproblemer. Noen er også vitne til at foreldrene bruker vold mot hverandre og mange blir slått selv. Men Amanda har noe som ikke alle andre har. Hun har et sted å gå til, et sted hun kan være fri en liten stund og et sted der det er noen som lytter. Derfor finnes Ágape. Det er et sted der barna kan føle seg møtt og hørt.
Etter en
god stund begynner hulkinga til Amanda å roe seg. Hun klarer å puste helt ned i
magen. «Husk at det ikke er din skyld, Amanda, du er ikke grunnen til at de
krangler.» Læreren skal kontakte Ágapes psykolog, som skal ta en prat med mor
og etter hvert far. Selv om vi ikke kan love Amanda at foreldrene ikke skal
skille seg, så kan vi love henne at noen skal ta tak i problemet og at verken
hun, moren eller faren er alene. Det finnes folk som bryr seg.
Jenta på 12 år tørker tårene og tar fatt på turen hjem til det lille treskuret opp i åssiden. Jeg ser etter henne og tenker på alle skjebnene som finnes her i Huaycán. Jeg kjenner at jeg er takknemlig for at Ágape finnes og at Amanda har et sted hun kan la tårene trille og murene falle.
Jenta på 12 år tørker tårene og tar fatt på turen hjem til det lille treskuret opp i åssiden. Jeg ser etter henne og tenker på alle skjebnene som finnes her i Huaycán. Jeg kjenner at jeg er takknemlig for at Ágape finnes og at Amanda har et sted hun kan la tårene trille og murene falle.