Fem absurde minutter i Lima by

Her om dagen dro vi to til sentrum av Lima hvor vi skulle lete etter de sju Harry Potter bøkene på et bruktmarked til vertsøsters 15-års bursdag. På grunn av Limas store areal og mangfoldige befolkning er det en times reise fra der vi bor. Ferdig med bursdagsgaven gikk vi videre til neste oppdrag. En bekjent i Huaycán hadde bedt oss om å finne et marked som kalles «El Hueco» (oversatt: Hullet), der vi skulle finne den kristne avdelinga, for så å spørre etter svigerinna til Marianela. Fra svigerinna til Marianela skulle vi kjøpe nøkkelringer med kristne sitater på. Ooyes, to hvitinger på tur. Etter litt leting fant vi Hullet. Vi rota oss innover i mylderet av boder der de solgte priatkopier av filmer og etter å ha spurt en del folk fant vi endelig den kristne avdelinga og svigerinna til Marianela som solgte oss nøkkelringene.

På vei ut av markedet gikk vi og pratet på norsk om hvordan vi skulle finne stedet der vi skulle ta bussen hjem. Vi nevnte et kjent sted i Lima, og en ung mann i skjorte og med middagen i hånda blandet seg for å fortelle oss hvor vi skulle gå. Han utnyttet kontakten han hadde fått til å spørre hva vi gjorde i Lima, og etter knappe tretti sekunder spurte han om facebooken vår. Han var DJ, og syns det var så utrolig at vi var fra Norge. Skeptisk, sa du? Ingrid skrev et navn og DJ-en forlot oss glad og fornøyd med navnet «Birgitte Johansen» på en krøllete papirlapp. Vi vil derfor benytte denne anledningen til å beklage til alle Birgitte Johansener der ute som har fått en venneforespørsel fra en fremmed mann fra Peru. Ja - vi har skylda.

Før vi gikk videre stoppet vi opp for å gi bort en hel Harry Potter-bokserie til en dame som sto på gata og solgte mat med dattera si. Vi hadde nemlig blitt lurt i den første boden på bruktmarkedet, hvor vi hadde kjøpt rene kopier (til en mistenksom billig penge) av de sju bøkene. Noe forundra tok dama i mot bokserien. På vei mot bussholdeplassen passerte vi en gjeng med fredelige arbeiderdemonstranter innringet av en mengde politi med skjold. Vi måtte gå innimellom alle politifolkene og da demonstrantene så oss satte de i gang med å plystre og rope etter oss. «Ingrid, gå fort!»

Bare for å understreke det: Vi kom oss trygt hjem og er ikke på jakt etter spesielle risikable situasjoner. Ikke bekymre dere :)